Kategorier

CONTENTS

Det rĂžde energisenteret, hva er det og hvilket betydning har det for meg?

Med denne episoden Äpner vi en serie med 7 deler / episoder, hvor vi fokuserer pÄ kroppens chakrasystem og det rÞde energisenteret ogsÄ kalt rotchakra. Chakrasystemet bestÄr av energitrakter eller spinnende hjul av energi. Uansett hvilket ord man velger Ä benytte for Ä beskrive dem, er dette energisentre som er assosiert med spesielle omrÄder i kroppen, spesielle fÞlelser og aspekter ved vÄr personlighet. Disse energisentrene pÄvirker vÄr mentale tilstand, vÄr fÞlelsestilstand, vÄr fysiske tilstand og vÄr spirituelle tilstand.

NÄr vi er i ubalanse eller stresset, kommer ogsÄ energisentrene ut av balanse, blir stengte eller blokkerte. I denne serien tar vi for oss det rÞde energisenteret, hvor vi i fÞrste episode ser nÊrmere pÄ hva chakrasystemet er og hvilken betydning og innvirkning det rÞde energisenteret har pÄ oss som menneske.

 

Du trenger

4 poteter

1 sĂžtpotet

2 gulrĂžtter

2 sellerirot

2ss olje

Salt, pepper

Del alle rotfruktene i tynne skiver, gjerne med en mandolin. Legg dem i en ildfast form og dryss over olje, salt og pepper

Stek pÄ 220 grader i ca. 25 min.  Snu grÞnnsakene og pass pÄ at de ikke blir for brent under steking. De skal vÊre gylne og lett brente i kanten.

Legg dem over pÄ papir fÞr du serverer for Ä trekke ut litt olje.

 

Du trenger

200 g bakte og skrelte rĂždbeter

125 g smĂžr

200 g 85% sjokolade

140 g rĂžrsukker

2 egg

125 g sikta speltmel

80 g grovhakka valnĂžtter

œ ts maldonsalt

 
  1. Smelt smĂžr og sjokolade sammen, avkjĂžl.

  2. KjĂžr rĂždbetene i en blender eller stavmikser.

  3. Pisk eggene lett sammen og pisk sÄ inn sukkeret. Det skal ikke vÊre eggedosis, kun lett pisket sammen.

  4. sikt melet inn i eggeblanding.

  5. Vend rĂždbetepure, salt, sjokoladeblanding og eggeblanding sammen og vend tilslutt inn valnĂžttene.

  6. Ha i en smurt form (20×30 cm) og stek i ovn forvarmet til 180 grader i 25 min.

  7. AvkjĂžl kaka helt i formen fĂžr du tar den ut.

 

Holder lenge i kjÞleskap, hvis den for leve sÄ lenge 


 

Du trenger

2 store gulrĂžtter

ÂŒ  kĂ„lrot

1 lĂžk

20 gr ingefĂŠr, revet og frisk

2 fedd hvitlĂžk

1 rĂžd chili

8 dl buljong, kyllingkraft eller grĂžnnsaksbuljong

1 boks kokosmelk

1 lime

Koriander, Frisk

2-4 ss yoghurt naturell, eller Skyr (kan slĂžyfes)

Olje, nĂžytral olje eller kokosolje

Salt og kvernet pepper

 

Krydrede kikerter

1 boks kokte kikerter

2 ss olivenolje

œ -1 ts chilipulver

œ -1 ts malt spisskummen

1 ts garam masala

Salt etter smak

 
    1. Skrell og skjĂŠr grĂžnnsakene i terninger.

    2. Hakk lĂžk, hvitlĂžk og chili (fjern eventuelt frĂžene hvis du Ăžnsker en mildere chilismak).

    3. Varm en god klunk olje i en mellomstor kasserolle eller gryte.

    4. Fres lÞken til den begynner Ä bli myk, uten at den fÄr farge.

    5. Tilsett ingefĂŠr, chili og hvitlĂžk. Fres videre i et par minutter under omrĂžring.

    6. Ha i grĂžnnsakene og fres videre et par minutter under omrĂžring.

    7. Hel over kraft/buljong.

    8. Kok opp og la det hele smÄkoke til grÞnnsakene er helt mÞre, ca. 20-30 min.

    9. Tilsett kokosmelk og kjĂžr suppen glatt og jevn med en stavmikser eller i en hurtigmikser.

    10. Gi suppen et nytt oppkok og smak til med limesaft, salt og kvernet pepper.

    11. Serveres med en klatt Skyr eller yoghurt naturell. Krydrede kikerter og frisk koriander.

    12. Lag de krydrede kikertene straks du har satt over suppen.

    13. Varm oven til 200 grader.

    14. Skyll kikertene godt i rennende kaldt vann.

    15. TÞrk kikertene helt tÞrre med et rent kjÞkkenhÄndkle.

    16. Vend kikertene med olivenolje og salt og fordel dem utover et stekebrett med bakepapir.

    17. Stek kikertene i oven i 20-30 min, vend kikertene 2-3 ganger undervis i steking. Kikerten skal bli gylne og sprÞ pÄ utsiden.

    18. Dryss over krydder og bland godt.

 

Server straks,  sprÞheten i kikertene forsvinner sÄ snart de blir avkjÞlte.

 

Du trenger

2-3 sÞtpoteter   

5 dl grÞnnkÄl

1 hÄndfull persille

Salt og pepper

 

Til kikerter

2,5 dl kikerter

8 cherrytomater

œ ss sesamolje

œ ts paprika

Œ ts chili

ÂŒ ts hvitlĂžkspulser

œ ts pepper

œ ts salt

Sitronsaft

 

Thahini dressing

Œ dl thahini

Œ dl olivenolje

Œ dl vann

2 ss kokosolje

1 ss eplecidereddik

1 ss sitronsaft

Revet ingefĂŠr, etter smak

2 fedd hvitlĂžk, finhakket

Salt og pepper etter smak

 

  1. Forvarm stekeovn til 200 grader.

  2. Vask sĂžtpotetene og tĂžrk de, bruk en gaffel og lag noen lag noen hull. Legg potetene i en ildfast form og stek dem i 45 min – 1 time, kommer litt an pĂ„ hvor store potetene er, det skal vĂŠre mykt pĂ„ innsiden nĂ„r de stikkes med gaffel.

  3. Deretter lager du tahini dressingen. Bland alle ingrediensene i et glass med lokk, rist godt for Ä fÄ blandet alt sammen. Lag den minst 20 minutter fÞr servering, oppbevar den i kjÞleskapet slik at smakene blander seg og dressingen tykner.

  4. Bland sammen paprika, chili, hvitlĂžkspulver, pepper og salt i en bolle. Del cherrytomatene i to, ha i en bolle. Hakk persillen og legg til side for senere.

  5. Varm en panne pĂ„ medium til hĂžy varme. NĂ„r den er varm, tilsett sesamolje, og kikerter etter 1 minutt. Stek i 5 – 8 minutter, avhengig av hvor varm pannen din er. RĂžr litt med et tresleiv sĂ„ ikke kikertene svir seg fast.

  6. Mens kikertene stekes, damper du grÞnnkÄlen i litt smÞr og vann. Smak til med salt og pepper etter Þnske.

  7. Legg et papirhÄndkle pÄ en tallerken. NÄr kikertene er jevnt gyllen og sprÞ, har du de over pÄ papirhÄndkleet. Legg dem deretter i bollen med krydder og bland godt. Drypp over med frisk sitron rett fÞr servering.

 

Server sÞtpotetene sammen med sprÞstekte kikerter, dampet grÞnnkÄl, cherrytomater, persille og tahini dressing.

Trene meditasjon med Chin / Gyan Mudra

  1. FĂžr du utfĂžrer Gyan Mudra, velg et rolig og fredelig sted.

  2. Hold ryggen rett. Hvis det er et problem med Ä sitte med rett rygg, kan du hvile ryggen med stÞtte fra en vegg.

  3. Hold hodet rett og stille.

  4. Lukk Ăžynene og prĂžv Ă„ ikke gjĂžre noen bevegelser i Ăžyelokkene.

  5. Fest den Ăžvre delen av tommelen med den Ăžvre delen av pekefingeren, form en jevn sirkel og hold resten av fingrene rett.

  6. Plasser hendene pÄ knÊrne med hÄndflatene vendt oppover.

  7. Fjern alle tanker fra sinnet og fokuser sinnet kun pÄ OM.

  8. Fokuser pÄ pusten din. Fyll lungene med luft og pust sakte ut. Ikke Þk eller reduser hastigheten pÄ pusten.

  9. Flytt oppmerksomheten sakte til det tredje Ăžye-chakraet.


Instruksjon:

Det anbefales Ă„ ikke bĂžye tommelen mens du setter sammen pekefinger og tommelfinger-tuppene. Tommelen skal ikke bĂžye seg mot pekefingertuppene, men pekefingeren skal nĂŠrme seg tommelen.     

Årsakene til dette er at tommelen antas Ă„ representere universell bevissthet, og pekefingeren angir individuell bevissthet. NĂ„r pekefingeren bĂžyer seg mot tommelen, blir en individuell bevissthet om et vesen overgitt til den universelle bevisstheten. Det betyr at individet har overgitt seg til den universelle eller guddommelige bevissthet.
   

Å bringe sammen tommelen og pekefingeren, som representerer de to virkelighetene, er grunnleggende for den yogiske evolusjonsfilosofien. Det symboliserer overgangen fra mþrke til opplysning og uvitenhet til visdom. Dessuten representerer den foreningen av selvet med kosmos, foreningen av ens sjel og den þverste guddommelige sjel.  

Hvor lenge bþr jeg gjþre Gyan Mudra?  

Hvis du er nybegynner, kan du gjĂžre denne mudraen i 10 – 12 minutter og gradvis Ăžke varigheten. Etter Ă„ ha Ăžvd pĂ„ det i en mĂ„ned, kan du gradvis strekke tiden til tretti minutter. Hvis du fĂžler deg ukomfortabel eller svimmel mens du trener, bĂžr du slutte umiddelbart. 

Bokspust

Bokspust er ogsÄ kjent som 4-4-4-4. Bokspust er en Þvelse som er flott nÄr du er i et Þyeblikk hvor du virkelig trenger Ä fokusere, men ogsÄ trenger Ä forholde deg rolig.

Du kan bruke denne teknikken nÄr du skal ha vanskelige samtaler, nÄr du vil vÄkne og fÞle deg mer fokusert, eller fÞr du skal inn i et mÞte.

Teknikken er ogsÄ bra nÄr du er i en stresset situasjon og trenger Ä vÊre til stede, men ogsÄ Þnsker Ä vÊre rolig i situasjonen.

 

UTFØRELSE:

Pust rolig inn gjennom nesen mens du teller 4 sekunder,

Hold pusten inne i 4 sekunder,

Pust rolig ut gjennom munnen mens du teller 4 sekunder,

Hold igjen mens du teller 4 sekunder.

Trekk sÄ pusten inn gjennom nesen 
 gjenta prosessen.

Denne bokspusten kan virkelig vÊre til hjelp nÄr du er i en stressfull situasjon, eller du Þnsker Ä ha full fokus mens du holder kroppen veldig rolig. NÄr du er i en situasjon, kan du gjÞre denne Þvelsen 2-4 ganger.

Bokspusten er ogsÄ fin Ä bruke som inngang til meditasjonstrening. GjÞr da Þvelsen 4 ganger fÞr du gÄr over til vanlig pust.

Denne Ăžvelsen er en av de enkleste og vanligste formene for pustearbeid, et godt sted Ă„ starte.

Som en boks, som har fire sider, har denne teknikken fire trinn: Fire tellinger av Ä puste inn, fire tellinger av Ä holde pusten, fire tellinger av Ä puste ut og fire flere tellinger av Ä holde etter utpusten. 

NÄr du puster, teller du ogsÄ stille, som er en slags mantrameditasjon som kan roe nervesystemet og forankre deg i Þyeblikket. Det hjelper Ä bringe oss tilbake til kroppen og vekk fra verdens distraksjoner.

Som en av de mest tilgjengelige formene for pustearbeid, er bokspusting en flott trening nÄr som helst. GjÞr det nÄr du trenger et raskt avbrekk fra skrivebordet ditt midt pÄ dagen, nÄr du prÞver Ä slappe av etter at noen klipper deg i kÞ pÄ kaffebaren eller ganske enkelt nÄr du trenger en pause.

NATURLIG PUST

Naturlig pust er i utgangspunktet pustebevissthet. Det er utgangspunktet for Ä jobbe med pusten. Det lar oss forstÄ hvordan vi puster og vÄre pustemÞnstre. Det er avslappende, beroligende, kan praktiseres nÄr som helst og er det grunnleggende utgangspunktet for meditasjon.

Sitt i en komfortabel stilling. Kroppen er stabil, skuldrene er avslappede, brystet er Äpent og Þynene forsiktig lukket. 

Bli bevisst pÄ pusten. Legg merke til om det er grunt eller dypt. Legg merke til hvilken del av kroppen som beveger seg, magen eller brystet. 

Legg merke til om det er noen lyd med pusten. PrÞv Ä fokusere kun pÄ pusten. 

PrÞv Ä bli oppmerksom pÄ temperaturen i pusten. NÄr luften pustes inn er den litt kjÞlig, nÄr den pustes ut er den litt varmere. Legg merke til forskjellen. 

Legg merke til om pusten blir jevnere og dypere. 

Legg merke til om det er noen belastning. 

VÊr bare oppmerksom pÄ pusten. PrÞv nÄ Ä bli mer oppmerksom pÄ pusten som kommer inn i neseborene. Fokuser kun pÄ neseborene. 

Legg nÄ merke til pusten som strÞmmer ned mot lungene. Fokuser kun pÄ det omrÄdet. Fokuser nÄ pÄ lungene, bare pÄ lungene. PrÞv nÄ Ä fÞlge luften som strÞmmer fra neseborene og ned i lungene. 

FÞlg pusten med inn- og utpust. PrÞv Ä fokusere kun pÄ pusten. Fortsett med denne praksisen sÄ lenge det er behagelig.

 

SpÞrsmÄl Ä stille seg under treningen:

Er mine inn- og utpust grunne eller dype?

Omtrent hvor lenge er mine inn- og utpust?

Hvilke andre fysiske sensasjoner merker jeg i kroppen? Gi kroppen en skanning her for Ä finne eventuelle spenningspunkter eller holdepunkter.

Hva er til stede i sinnet?

Etter Ä ha observert din naturlige pust i 5 minutter, forsÞk Ä bli klar over din generelle tilstand. Har noe endret seg siden du begynte Ä vÊre oppmerksom?

Å observere den naturlige pusten kan vĂŠre et utmerket verktĂžy for Ă„ sentrere kropp og sinn fĂžr og etter en meditasjon. Øvelsen er i selv ogsĂ„ en form for meditasjon som du kan bruke nĂ„r som helst for Ă„ hjelpe deg med Ă„ slappe av og slippe stress.

PusteĂžvelser i det daglige

Du gjÞr mange ting for din fysiske hygiene hver dag, som Ä pusse tennene, gre hÄret, ta en dusj osv. Er du verdt tre minutter om dagen for Ä ta vare pÄ din mentale hygiene? Her er en enkel praksis for deg Ä gjennomfÞre. Tenk fremfor alt pÄ hvordan du sÞmlÞst kan gjÞre denne delen av dagen din:

 

Oppmerksomme pustestillinger for stress og hjertehelse

Her er tre mÄter Ä enkelt aktivere kroppens naturlige «avslappingsrespons». Alle disse stillingene strekker muskler som Äpner brystkassen og gjÞr det lettere Ä puste mellomgulv eller mage. Avslappingsresponsen bremser alt og hjelper deg til Ä bli mer tilstede, slik at du kan ivareta dagen med stÞrre klarhet og hensikt.

Se hvilke av disse tre stillingene som fĂ„r magen til Ă„ bevege seg mest, eller fĂžles best. Bruk dette deretter i tre minutter om dagen – ett minutt av gangen, eller nĂ„r du fĂžler deg stresset.

 

Hendene bak ryggen

Knyt hendene bak ryggen. Du kan gjÞre dette stÄende eller sittende. Ta noen normale pust og legg merke til om magen beveger seg mer utover. Ikke press inn for mye luft. Pust sakte ut.

 

Hendene ved sidene

LÞft armene og legg hendene langs sidene. Pass pÄ at hendene dine berÞrer den nederste ribben pÄ hver side av kroppen. NÄr du puster inn, vil du legge merke til at utsiden av ribbeina utvides og beveger armene og hendene litt utover. Pust sakte ut.

 

Hendene bak hodet/nakken

Fest hendene bak nakken eller bakhodet. Som fÞr, ta normale pust og legg merke til om det er bevegelse eller utvidelse i magen. Igjen, pust sakte ut.

 

MERK: Hvis du fÞler deg svimmel eller svimmel, kan det hende at du puster for dypt. Husk at dette bare er et normalt pust, men et pust som er fyldigere og mer tredimensjonalt. Hvis du fÞler deg svimmel i det hele tatt, kan du stoppe, eller ta en kortere eller mindre pust.

Øvelse for diafragmatisk pusteteknikk

Her er de fem trinnene involvert i diafragmatisk pusting. Du kan praktisere denne Þvelsen i 5-10 minutter 1-2 ganger om dagen.

  1. Sitt i en stabil og komfortabel stilling med ryggraden rett og lang. Hvis du sitter pÄ gulvet, kan du bruke en pute eller et foldet teppe under baksiden av hoftene for stÞtte. Hvis du sitter pÄ en stol, sÞrg for at begge fÞttene er flatt pÄ gulvet.

  2. Lukk Þynene eller slapp av i blikket og ta flere dype pust gjennom nesen. La kroppen din slappe av og gi bevisstheten til pusten. Pass pÄ at det ikke er spenninger i skuldre, nakke eller ansikt.

  3. Legg en hÄnd pÄ Þvre bryst og en hÄnd pÄ magen. Pust sakte inn gjennom nesen til du kjenner magen heve seg litt mot hÄnden. Pust sakte ut og kjenn at magen faller bort fra hÄnden mot ryggraden. Pust hele veien ut av lungene dine, helt til du er tom for luft. Pust sÄ inn, hele veien til du kjenner at hÄnden pÄ magen din lÞftes opp. Hvis brystkassen din beveger seg mer enn magen, puster du sannsynligvis ikke dypt nok. Repeter 10-15 ganger, eller helt til du merker at pusten gÄr helt ned i magen.

  4. Arbeid for at pusten skal vÊre sakte og dyp med bare magen i bevegelse. PrÞv Ä holde brystet sÄ stille som mulig. Fortsett med disse dype Ändedragene i flere minutter.

  5. NÄr du har lÊrt teknikken, arbeid med Ä bruke magepust bÄde under meditasjon, yoga og stressmestring.

MeditasjonsĂžvelser
nÄr du pendler nr. 2

Denne meditasjonsÞvelsen kan brukes nÄr man benytter offentlig transportmiddel.

  1. du kan sitte eller stÄ.
  2. du kan holde Þynene Äpne eller lukket. Hvis du lukker Þynene, sÄ forsikre deg om at omgivelsene er trygge.
  3. fokuser pÄ pusten.
  4. vÊr oppmerksom pÄ lydene rundt deg, hvordan kroppen fÞles og hvordan kjÞretÞyet beveger seg.
  5. legg merke til menneskene rundt deg.
  6. akkurat som deg, kanskje de ogsÄ opplever noe inni seg.
  7. dette kan hjelpe deg til Ă„ fĂžle tilknytning, og fĂžle deg mindre isolert.

MeditasjonsĂžvelser
nÄr du pendler nr. 1

Vi bruker mye av vÄr tid pÄ busser, tog eller i bilen. Noen ganger kan dette oppleves stressende. Spesielt nÄr vi stÄr fast i trafikken. For Ä slappe av og nyte pendlingen, praktiser meditasjon som styrker oppmerksomheten. Det er viktig Ä notere at man bÞr forsikre seg om sin egen sikkerhet nÄr man gjÞr slike meditasjonsÞvelser.

Denne meditasjonen bÞr praktiseres nÄr man kjÞrer bil.

  1. sett mobilen pÄ lydlÞs.
  2. skru av radio eller andre lydanlegg.
  3. lukk alle vinduer for Ä unngÄ distraksjon.
  4. start med Ă„ puste dypt.
  5. vÊr oppmerksom pÄ stillheten og omgivelsene rundt deg.
  6. fokuser pÄ dine omgivelser nÄr du kjÞrer, mens du holder Þye pÄ veien.
  7. ta aldri Ăžynene bort fra veien. Dette er livsviktig for din sikkerhet.
  8. bruk ditt sidesyn til Ä bli bevisst pÄ omgivelsene.
  9. bli bevisst pÄ landskapet, lyder og synsvidde nÄr du er pÄ veien.
  10. vÊr oppmerksom pÄ kjÞringen, og hva hver del av kroppen din gjÞr.
  11. fÞl fÞttene dine pÄ pedalene.
  12. fÞl hendene dine pÄ rattet.
  13. kjenn pÄ fÞlelsen av Ä sitte i fÞrersetet.
  14. legg merke til hvordan du fĂžler deg i alle deler av kroppen. Har du hodepine? Er du stiv i skuldrene?
  15. kjenn nÄ hvordan alle smerter, spenninger og stress forlater kroppen din.
  16. mens du kjÞrer, kan det hende du blir stÄende i kÞ, eller noen bremser deg. Hvis slike hendelser oppstÄr, er det nÞdvendig at du identifiserer alle fÞlelsene som dukker opp i deg nÄr dette skjer. Blir du sint, engstelig eller frustrert?
  17. prÞv Ä forstÄ hvorfor du kjenner disse negative fÞlelsene.
  18. nÄr du forstÄr hvorfor du reagerer slik du gjÞr, leder det gjerne til endring i ditt perspektiv. Du begynner Ä fÞle annerledes, og blir mottagelig for et annet tankesett.
  19. nÄr du stopper for trafikklys eller stoppskilt, pust dypt for Ä roe deg ned.
  20. nÄr tankene begynner Ä vandre, bring deg tilbake til her og nÄ.

MeditasjonsĂžvelse
nÄr du gÄr Nr. 2

  1. gĂ„ vanlig i 10 – 15 skritt. Gjerne smĂ„ skritt.
  2. plasser hendene bak pÄ ryggen eller langs siden. Velg det som gjÞr deg mest komfortabel.
  3. stopp og start Ä puste normalt i et par minutter, eller sÄ lenge du har behov for det.
  4. gÄ noen skritt.
  5. stopp og pust igjen.
  6. repeter disse punktene sÄ lenge du Þnsker.
  7. for hvert steg, fÞl hver bevegelse av fÞttene dine. Som nÄr du lÞfter foten, eller nÄr foten berÞrer bakken.
  8. fokuser pÄ pusten og fÞttenes bevegelse pÄ bakken.
  9. nÄr tankene vandrer, flytt fokuset tilbake til pusten og gangen.

MeditasjonsĂžvelse
nÄr du gÄr Nr.1

Som nevnt tidligere, kan du innlemme meditasjon i din daglige rutine. Du kan praktisere denne meditasjonsÞvelsen mens du gÄr en tur, gÄr til jobben eller lÞper Êrender.

  1. gÄ normalt i ditt vanlige tempo.
  2. du kan legge hendene pÄ magen, i siden eller bak pÄ ryggen. GjÞr det som gjÞr deg mest komfortabel.
  3. tell alle skrittene du tar fra 1 til 10. Start deretter pÄ nytt fra 1 (dette punktet er valgfritt).
  4. fokuser pÄ hvordan fÞttene fÞles nÄr du tar hvert skritt.
  5. kjenn hvordan dine ben og alle andre deler av kroppen beveger seg.
  6. siden du gÄr utendÞrs, vil du kanskje oppleve distraksjon eller at tankene begynner Ä vandre. Dette vil kanskje skje et par ganger, men du skal ikke la det frustrere deg. Bare styr oppmerksomheten din tilbake til gÄingen.
  7. vÊr oppmerksom pÄ omgivelsene rundt deg, og fÞl alt.
  8. husk at du er utendÞrs, sÄ sÞrg for at du forblir trygg.
  9. fokuser oppmerksomheten pÄ alle lydene rundt deg.
  10. ikke forsĂžk Ă„ identifisere noen av lydene eller bli underholdt eller forstyrret av dem.
  11. legg kun merke til lydene uten Ă„ bli opphengt av dem.
  12. fokuser nÄ pÄ hva du lukter.
  13. akkurat som med lydene, ikke forsĂžk Ă„ identifisere luktene eller fĂžle noe om dem.
  14. bring nÄ bevisstheten til synet ditt.
  15. legg merke til objekter og farger rundt deg.
  16. ikke la noe distrahere deg, bare vÊr oppmerksom pÄ dem. Hvis noe distraherer deg, bring deg bare tilbake til fÞlelsen av bevissthet.
  17. ikke slentre av gÄrde, gÄ bare naturlig og vÊr oppmerksom.
  18. fortsett Ä gÄ mens du er oppmerksom pÄ omgivelsene og alt rundt deg.
  19. ikke gjÞr noe eller forandrer noe. Bare gÄ mens du er oppmerksom.
  20. forbli i denne tilstanden i noen minutter.
  21. i slutten av meditasjonen, bring ditt fokus tilbake til Þvelsen. FÞl fÞttene dine pÄ bakken og hvordan kroppen beveger seg med hvert skritt.
  22. nÄr du er ferdig med Ä meditere, stÄ stille et par minutter. ForsÞk Ä ta med deg denne fÞlelsen av oppmerksomhet resten av dagen.

Meditasjon for Ă„ lege muladhara

Denne meditasjonsÞvelsen bÞr ogsÄ praktiseres utendÞrs. Som i din hage eller i en park.

  1. finn et stille sted utendĂžrs.
  2. ta av deg skoene.
  3. stÄ barfot pÄ bakken.
  4. fĂžl kontakten mellom deg og bakken gjennom dine nakne fĂžtter.
  5. forsikre deg om at du stÄr riktig oppreist og rett i ryggen.
  6. lukk Ăžynene.
  7. slapp av i skuldrene.
  8. sett begge armene i siden.
  9. bĂžy knĂŠrne lett.
  10. fokuser pÄ fotsÄlene.
  11. fĂžl energien mellom fĂžttene og jorden.
  12. kjenn at fÞttene dine er stÞdig plassert pÄ bakken.
  13. se for deg at en oppadvendt styrke holder deg pÄ plass.
  14. la din bevissthet bevege seg gjennom hele kroppen din.
  15. fÞl hver del av kroppen din, som den fÄr stÞtte fra basen din.
  16. nÄr bevisstheten nÄr toppen av ryggradens kjerne, visualiser at ditt kronechakra er separat fra kroppen din og blir lÞftet opp til himmelen.
  17. bli i denne tilstanden i noen minutter.

Beroligende meditasjonsĂžvelse

Denne typen meditasjon burde praktiseres utendĂžrs. Disse Ăžvelsene er ulik Ăžvelsene for Ă„ jorde seg selv, fordi du skal bevege deg i stedet for Ă„ sitte stille.

  1. finn et stille sted utendĂžrs.
  2. stÄ stÞdig pÄ bakken.
  3. fĂžl bakken under fĂžttene dine.
  4. legg hendene pÄ brystet.
  5. pust dypt 3 ganger.
  6. ta hendene sakte bort fra brystet.
  7. begynn Ä gÄ sakte.
  8. fokuser pÄ Þyeblikket og hvert steg du tar.
  9. kjenn bakken under deg i hvert steg du tar.
  10. pust dypt ved hvert steg.
  11. fĂžl at energien i luften flyter inn i deg.
  12. repeter disse punktene helt til du fĂžler at energien i deg forandrer seg.

MeditasjonsĂžvelse nr. 3

  1. finn et stille sted.
  2. sitt i en komfortabel posisjon.
  3. rett deg i ryggen.
  4. slapp av i skuldrene, og musklene fra pannen til tĂŠrne.
  5. fĂžl at hjertet ditt er Ă„pnet.
  6. pust dypt inn og ut.
  7. kjenn at luften fyller magen din.
  8. fokuser kun pÄ pusten.
  9. ro ned tankene dine.
  10. bring fokuset til ditt rotchakra.
  11. visualiser en rĂžd ball i muladhara.
  12. dette rÞde lyset fÄr deg til Ä fÞle deg trygg.
  13. det jorder deg til bakken under deg.
  14. jorden stĂžtter deg.
  15. du er omringet av hele universet.
  16. fĂžl at styrke og fred flyter igjennom deg.
  17. fĂžl deg i kontakt med alle deler ved deg selv.
  18. visualiser at energi kommer fra det rĂžde lyset.
  19. konsumer denne energien, og la den holde deg jordet.
  20. nÄr du er ferdig med meditasjonen, sitt i ro en stund.
  21. begynn deretter Ä bevege forskjellige deler av kroppen, som armer, skuldre, fingre og tÊr, samtidig som du fokuserer pÄ fÞlelsen av velvÊre du har i alle deler av kroppen. NÄ kan du forsiktig Äpne Þynene og reise deg.

MeditasjonsĂžvelse nr. 2

  1. finn et stille sted.
  2. sitt i en komfortabel stilling.
  3. fokuser pÄ ditt rotchakra.
  4. lukk Ăžynene.
  5. visualiser ditt favoritt tre. Hvis du ikke har et favoritt tre, sÄ visualiser et hvilket som helst tre.
  6. se for deg at treets stamme vokser fra rotchakra.
  7. pust inn. Pust ut. Dypt og rolig.
  8. fĂžl at du har bakkekontakt og rĂžtter i jorden.
  9. hver gang du puster ut, gi slipp pÄ alt som du ikke trenger eller som ikke er til fordel for deg.
  10. se for deg at alt blir frigjort og sluppet nedover stammen, og ut i bakken under deg.
  11. hver gang du puster inn, se for deg at kroppen din fÄr tilfÞrsel av nÊring.
  12. repeter inn- og utpust, mens du visualiserer som beskrevet i punktene over. Gjenta 4 – 5 ganger.
  13. fĂžl at bakken under deg, stĂžtter deg og omfavner deg.
  14. nÄr du er ferdig med meditasjonen, sitt i ro en stund.
  15. begynn deretter Ä bevege forskjellige deler av kroppen, som armer, skuldre, fingre og tÊr, samtidig som du fokuserer pÄ fÞlelsen av velvÊre du har i alle deler av kroppen. NÄ kan du forsiktig Äpne Þynene og reise deg.

MeditasjonsĂžvelse nr. 1

  1. finn et stille sted.
  2. sitt i en komfortabels posisjon med bena i kors. En yogamatte er Ä foretrekke. Hvis det er vanskelig Ä sitte pÄ gulvet, kan man sitte pÄ en pute eller i en stol.
  3. sitt rett i ryggen.
  4. plasser begge hendene pÄ knÊrne, med hÄndflatene opp.
  5. du kan bruke gaya mudra tegn, ved Ä la pekefinger og tommel berÞre hverandre, sÄ de former en sirkel. (pekefingeren symboliserer den individuelle bevissthet, og tommelen den universelle bevissthet, en forening av selvet og altet. Ved Ä bruke dette mudraet sentrerer man seg og kobler seg pÄ sitt hÞyere selv. Med hÄndflatene vendt opp er man mottakelig og konsentrert, og kan med dette mudraet oppleve Ä lettere opprettholde fokus og kanalisere energi. Gyan mudra er kjent som «visdommens speil» eller kunnskapens mudra).
  6. forsikre deg at hele kroppen er avslappet, ogsÄ ansiktsmusklene.
  7. lukk Ăžynene.
  8. trekk pusten dypt inn gjennom nesen.
  9. kjenn at pusten fyller hele magen og helt ned til muladhara / rotchakra.
  10. visualiser nÄ et rÞdt lys i rotchakra, helt nederst i ryggraden.
  11. nÄr du trekker pusten inn, visualiser det rÞde lyset som en ball som vokser.
  12. la det Ă„pne energien.
  13. hver gang du trekker pusten, se for deg at det rĂžde lyset vokser.
  14. se for deg at det rĂžde lyset strekker seg ned til fĂžttene, for Ă„ holde deg jordet.
  15. nÄ er du i kontakt med jorden.
  16. fĂžl energien beveger seg gjennom deg.
  17. visualiser at det rĂžde lyset beveger seg til hoftene og bena.
  18. visualiser at den rĂžde ballen av rĂždt lys gir deg energi som leger kroppen din.
  19. musklene i kroppen slapper av.
  20. blodet flyter fritt i kroppen din, uten restriksjoner.
  21. du er omgitt av det rĂžde lysets legende energi, samtidig som det fyller deg med sin varme.
  22. pust dypt fra magen, 4 ganger.
  23. den 5 gangen, trekk pusten dypt og syng «lam».
  24. slipp pusten samtidig som du trekker ut bokstaven «m».
  25. tren pÄ puste- og syngeÞvelsen i et par minutter.
  26. gradvis pust normalt.

NÄr du er ferdig med meditasjonen, sitt i ro en stund. Sitt stille og kjenn pÄ hvordan du fÞler deg i rotchakra og bena. Begynn deretter Ä bevege forskjellige deler av kroppen, som armer, skuldre, fingre og tÊr, samtidig som du fokuserer pÄ fÞlelsen av velvÊre du har i alle deler av kroppen. NÄ kan du forsiktig Äpne Þynene og reise deg.

Energisenteret kommer i ubalanse eller blir blokkert, nÄr vÄre tanker og fÞlelser enten er i konflikt med eller trekker seg tilbake fra vÄr fysiske virkelighet, og vi ikke justerer oss selv. Symptomer pÄ balanse og blokkering av rotchakra kan inkludere ulike mentale tegn som angstlidelser, slÞvhet, treghet og spiseforstyrrelser. 

Det rĂžde energisenteret har de grunnleggende behovene for overlevelse, sikkerhet og trygghet. Rotchakra er sterkt relatert til vĂ„r kontakt med jorden, og gir oss muligheten til Ă„ vĂŠre i bakkekontakt i jordplanet. Rotchakraets kroppsdeler inkluderer nedre del av kroppen – hofter, ben og kjĂžnnsorganer. 

«Jeg blir alltid stĂžttet og beskyttet. Jeg fĂžler meg fredelig, jordet og trygg. Som et tre er jeg forankret i jorden. Jeg er takknemlig for Ă„ vite at jeg alltid er dypt elsket og stĂžttet av dette universet»

SpÞr Coachen er en tilleggstjeneste som vi tilbyr med medlemskapet «Chakaratrening + Bevissthetstrening. VÄre coacher kan sees som en personlig trener, en veileder som sammen med deg, kan veilede i trening med tett og individuell oppfÞlging, om Þnskelig.

I vĂ„rt program tar vi i bruk den gode samtalen som fundament. Samtale mellom deg og coachen avdekker snarlig hvor skoen trykker. I samarbeid finner dere ut hvilken tilnĂŠrming som er best for Ă„ forlĂžse de «Þmme» punktene — enten det er Ă„ avdekke skyggesider i deg selv, og / eller finne nye innfallsvinkler for hele situasjonen.

Dine mÞnstre blir tydeligere, og du ser hva som tjener deg og hva som hindrer eller hemmer deg. Parallelt med at du fÄr en dypere innsikt i deg selv gjennom chakra- og bevissthetstrening, vil du evne Ä finne en praktisk struktur for det du vil gjennomfÞre og oppnÄ.

 

Prisoversikt

SpĂžr Coachen

Pr. time (50 min.)

Sum

1 klipp

Kr. 800,-

Kr. 800,-

2 klipp

Kr. 750,-

Kr. 1 500,-

3 klipp

Kr. 710,-

Kr. 2 130,-

Det indigo energisenter

Dette energisenteret ligger mellom Þyenbrynene, i midten av hodet, over hypofysen. Energisenteret er en del av vÄr subtile kropp og vÄr evne til Ä intuitivt «se», og vÊre i harmoni med vÄre instinkter og indre kunnskaper. Energisenteret representerer supersensitivitet og evnen til Ä oppnÄ universell bevissthet.

PÄ samme mÄten som det rÞde og oransje energisenteret har innvirkning pÄ seksualiteten, sÄ er det indigo og fiolette energisenteret knyttet med spiritualitet, til opplysning og det guddommelige. 

NĂ„r energisenteret er i ubalanse, kan vi miste kontakten med oss ​​selv og vĂ„r indre stemme, eller vi ganske enkelt kan bli for logiske.

NĂžkkelord: «jeg ser» med retten til Ă„ fĂžle ett med universet og fĂžlge egne visjoner.

Det blÄ energisenteret

Det blÄ energisenteret ligger i halsomrÄdet. Dette energisenteret er knyttet til skjoldbruskkjertelen som ligger foran pÄ halsen. Den produserer hormoner som regulerer stoffskiftet og styrer energien som flyter gjennom systemet vÄrt. Dette energisenteret er ogsÄ knyttet til blant annet strupen, stemmebÄnd og Þvre del av lungene.

FÞlelsesmessig representerer det blÄ energisenteret kommunikasjon, som handler om Ä snakke ut sin sannhet. Det gjenspeiler vÄr evne til Ä si sannheten, vÊre Êrlig og med integritet. Det er det mest personlige energisenteret som betyr at det pÄvirker vÄrt verbale og kunstneriske utrykk. Som handler om Ä utrykke den vi er til omverden, i den grad vi lever ut vÄrt autentiske jeg.

NĂžkkelord: «jeg taler» med retten til Ă„ uttrykke fĂžlelser og leve i sannhet.

Det grĂžnne energisenteret

Det grÞnne energisenteret mer kjent som hjertechakra, ligger i midten av brystet, over hjertet og thymuskjertelen. Dette energisenteret forbinder vÄre tre lavere energisentre (fÞlelser) med vÄre tre Þvre (tanker). Det grÞnne energisenteret er det fjerde og midterste, selve broen mellom de lavere, mer materielle energisentrene og de hÞyere energisentrene som er knyttet til vÄr spiritualitet.

NÄr det grÞnne energisenteret er i balanse fÞler vi kjÊrlighet og omtanke for oss selv og andre. Vi forstÄr at vi ikke er alene og separert, men at vi derimot er ett med universet og hele skaperverket. Vi respekterer vÄre medmennesker, og tillater dem Ä vÊre seg selv. Vi er ekte og hele, har tilstedevÊrelse og indre ro, uavhengig av hva som foregÄr rundt oss.

NĂžkkelord: «jeg elsker» med retten til Ă„ elske den jeg vil og bli elsket for den jeg er. 

Det gule energisenter

Det tredje energisenteret er det gule solar plexus, som ligger i midten av kroppen, rett under ribbeina, over bukspyttkjertelen. Energisenteret solar plexus er en betegnelse pÄ nervefletningen plexus solaris, som inneholder bÄde fibre fra det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Derfor kan et slag mot det gule energisentret fÞre til alvorlige forstyrrelser i det autonome nervesystemet i form av Þkt hjertefrekvens eller pustebesvÊr (kilde: store medisinske leksikon). 

Dette gule energisenteret er relatert til vÄr indre kriger, mot og viljestyrke. Fri vilje og mental styrke vises i et Äpent energisenter med jevn og fri flyt.

NĂžkkelord: «jeg gjĂžr» med retten til Ă„ handle og lytte til min magefĂžlelse og intuisjon.

Det oransje energisenter

Det andre er det oransje energisenter. Dette senteret ligger ved bunnen av magen, og gir energi blant annet til nedre del av ryggen, og er relatert til vÄr seksualitet, kreativitet og glede.

NÄr det oransje energisenteret er i ubalanse, kan vi fÞle at vi ikke utfÞrer tilfredsstillende arbeid, vi har kanskje ikke en sunn holdning til sex, eller opplever at det ikke er nok lekenhet i livet vÄrt. VÄr kreative kraft ligger i dette energisenteret og i ubalanse Þdelegges kreativiteten gjennom frykt, sinne og sjalusi. SelvfÞlelsen undertrykkes og vÄre relasjoner lider, nytelse og uttrykk for livsglede er fravÊrende.

NĂžkkelord: «jeg fĂžler» med retten til Ă„ fĂžle det jeg vil og bli respektert for den jeg er.

Det rĂžde energisenteret

VÄrt energisystem bestÄr av syv hoved energisentre. Disse sju energisentrene representerer kroppslige kraftsentre som gjennomsyrer, pÄvirker og jobber i den fysiske kroppen vÄr. Det rÞde energisenteret er det nederste og fÞrste. Dette ligger nederst ved bunnen av ryggraden og representerer vÄr grunnmur, vÄre rÞtter, trygghet og stabilitet. Det er relatert til vÄr kjernefÞlelse av trygghet, selve grunnlaget som vi er bygget pÄ. Dette dekker vÄre grunnleggende overlevelsesbehov som mat, husly og vann. Det relaterer seg ogsÄ til vÄrt forhold til Þkonomiske livsbehov, rikdom og overflod, og hvordan vi dyrker dette forholdet.

NĂ„r dette energisenteret er i ubalanse, kan vi oppleve fĂžlelsen av frykt, knapphet, utrygghet, usikkerhet og rastlĂžshet. Vi kan vĂŠre fĂžlelsesmessig ustabile og ha tillitsproblemer, og vanskelig for Ă„ prioritere egne grunnleggende behov.

NĂžkkelord: «jeg er» med retten til Ă„ ha og overleve.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.